Forside

Nyheter

Hobbit

Kullfar Ivo

Bilder og video

Vår mastiffhistorie

Kontakt

 

 

 

 

 

Nyheter

28. mars 2008: Etter en tur med nye Superspeed, drøye tre timer dansk motorvei og full fart på Autobahn (skulle tro Chevyen er bygd for å cruise i 150!) ble det først et veldig hyggelig besøk hos Isolde i Ottersberg, nær Bremen og så på en flokk av det vi snart håper å ha selv, nemlig valper!. Deretter bar det videre til Fürstenhagen i Uslar, nær Göttingen, der vi ble møtt av Dieter. Vi kom sent fram, så det ble ikke så mye som skjedde, men vi avtalte at det forhåpentligvis lykkelige paret skal ha sitt første møte i dette arrangerte "paringsskapet" i morgen. Da jeg kom ned hit på fredag kveld, kom det et dyr over veien. Og ikke et vanlig rådyr, eller noe sånt.
Jeg lurte på om jeg hadde kjørt altfor lenge og så syner, for jeg fikk plutselig en sånn gallopperende Obelix-følelse. Men Dieter sa at det faktisk er mye villsvin her i området. Så da var det nok det jeg så! Spennende!

29. mars 2008: Dagens forsøk ble halvhjertet, i beste fall. Hobbit glefset bort Ivo etter bare noen sekunder, så det er ingen tvil om at hun ikke er klar ennå. Og det stemmer bra med mine beregninger, for siden hun begynte å dryppe på skjærtorsdag, bør hun ikke stå for fullt før over denne helga. Jeg så flere store rovfugler i området, og etter konferering med min orintologiske bror Geir kom vi fram til at det var glenter. De hadde klare kløfter i halen. Dessuten er det veldig mye ravn her.

30. mars 2008: Da har jeg vært og gjort et nytt forsøk med udyrene. Det gikk mye bedre! De klarte seg nesten uten hjelp, og Hobbit holdt ham i et par minutter etter at jobben var gjort. Så gled de fra hverandre, og Ivo snublet bortover med tre bakbein... Så nå ligger Hobbit her på gulvet på motellrommet og tar seg en røyk. Det har hun fortjent! Hun var ikke 100 % klar, mente Dieter, men klar nok til at hun fant seg i det. Siden paringen gikk så vidt i dag, vil den nok gå enda bedre i morgen. Og antakeligvis også på tirsdag. Vi får se. Jeg blir her så lenge Hobbit og Ivo vil fortsette.

31. mars 2008: I formiddag har jeg vært i Göttingen for å besøke dyrlegen, så jeg fikk gitt henne ormekur og stemplet og signert passet, noe som må gjøres hvis hun skal slippe inn igjen i Gnore. Dieter anbefalte en flott dyreklinikk tilknyttet universitetet der, med elegante, lokaler, leger i hvitt og dyrepleiere i grønt. Rene Animal Planet-opplegget! Det ble to paringer i dag. I morgen prøver vi igjen. Det ser bra ut, og Hobbit oppfører seg som om hun har vært med på dette mange ganger før! Det eneste var at Ivo var litt for raskt ute igjen, de hang bare sammen i 2-3 minutter. Dieter vil ha det 5-10 minutter, så vi får se hva de gjør i morgen.

1. april 2008: For en halvtime siden kom jeg tilbake fra dagens forsøk, og det var bingo! Først en rask paring der han gled ut igjen etter et minutt, og så fulltreffer. De hang sammen i 27 minutter!!! Her er et bildebevis. Hobbit og Ivo er typiske naturelskere...

Mannen bak er Dieter. Og så et bilde av meg og Ivo (Ivo er den uten skjegg).

Hobbit står stille og pent, og verken klynker eller prøver å rive seg løs. Hvis ikke Hobbit er steril, eller noe, burde dette være nok til et skikkelig kull! Vi gjør et nytt forsøk i morgen. Når vi har sett hvordan de oppfører seg da, lar jeg Dieter bestemme om jeg kan dra hjem på torsdag, eller om jeg bør vente.

2. april 2008: I dag sto de sammen i 25 minutter, og det tok bare fem minutter fra vi ankom og til de var koblet! Så blir det ikke noe kull med rumpetrollene fra i går og i dag, tror jeg ikke det er meningen at vi skal få noe! I morgenskal vi gjøre et nytt forsøk, og så ser vi hvordan det går. I dag pep hun litt mer når hun hang fast (bare et par ganger), og antakeligvis er dette den siste dagen hun står ordentlig. Det er i så fall nøyaktig etter kalenderen, for det er i så fall dag 12 og 13 som har vært de beste. Og det stemmer jo med teorien. Hun spiste litt dårligere i dag og hun har vært ganske trøtt hele dagen, men det er vel ikke så uvanlig i løpetiden. I dag morges oppdaget jeg at hun hadde hatt litt utflod på teppet i bilen etter paringen i går, og det er også normalt. Jeg fikk litt panikk i går, for hun tisset da hun kom tilbake til hotellet. Men det er visst ikke farlig, for sædcellene gjør jobben sin i løpet av den første timen, og det var gått en time siden de kom fra hverandre. 27 minutter i går og 25 i dag er utmerket.

3. april 2008: Og dermed var det tydeligvis slutt. Det ble som den første dagen et par halvhjertede paringsforsøk, men Hobbit knep ikke sammen, så han gled rett ut igjen. Akkurat som antatt, var det de to foregående dagene som var de beste. Men det var bedre å bli en ekstra dag enn å ta sjansen på å dra før hele jobben var gjort. Hobbit og Ivo hadde bare lyst til å løpe rundt og leke. Det bli litt mer løping enn jeg hadde ventet, for plutselig forsvant de inn i skogen på toppen av bakken her! Det virket som en time med løping, roping og leting, men det tok vel 10-15 minutter før vi fant dem. Grrr... Dermed bar det tilbake til hotellet for å pakke alt unntatt et skift klær og toalettmappen i bilen, så jeg kommer tidlig av sted i morgen.

5. april 2008: Hobbit og jeg kom klokka to i natt hjem etter vår "hete uke" i Tyskland, etter 19 timers reise, medregnet diverse stopp, blant annet et kort, men veldig hyggelig besøk hos Birte og Olaf ved Hugedogge-kennelen i Danmark. Så nå er det bare å krysse fingrer, tær og hva som ellers kan krysses og håpe!

15. april 2008: Det har gått to uker siden den første skikkelige paringen, og Hobbit virker trøttere og mer avslappet enn vi er vant til. Men om det betyr noe, er ikke godt å vite... Sammen med veterinæren har vi bestemt oss for å ta ultralyd om to uker.

30. april 2008: Det er nå gått fire uker, og vi har tatt ultralyd. Det var valper inni der, men det var vanskelig å se hvor mange. Det blir neppe et stort kulle, men liv var det iallfall! Så får vi heller telle valpene når de er født. Jeg tipper tre, håper på fire og tar alt ut over det som bonus. Og damen legger stadig på seg, hun er nå to kilo tyngre enn siste veiing før paringen, fra 75 kilo og til 77. Dessuten er hun rundere rundt magen. Så det ser ut som alt går den rette veien. Vi krysser fingrer og alt annet vi har å krysse og håper det beste!

15. mai 2008: Seks uker er gått, og vi har satt opp valpekassen. Annonsen er kommet inn i Hundesport. Og vi sliter med en vordende mor som er svært vanskelig å få til å spise, så vi har måttet ty til grillpølser blandet i maten! Heldigvis fins det First Price-pølser til 20 kroner kiloen, så det blir ikke så dyrt. Hun har ikke lagt seg ut så mye som jeg hadde ventet, men vi får se over de neste ukene. Jurene har iallfall begynt å henge litt, så det er nok et godt tegn. Her er noen bilder fra valpekassen. Det nederste til høyre er tatt i dag og viser da litt mer mage enn jeg er vant til å se hos henne, de to andre er en uke gamle.

25. mai 2008: Damen er større, men ikke så stor som vi hadde håpet og regnet med nå. S-L mener at hun er omtrent like stor som Kira var, og henne var det tre valper i. Så vi får se om ti dager. Her er en sammenkrøllet Hobbit på et av yndlingsstedene. Og noe som mest av alt ser ut som resultatene av en stygg ulykke på grusveien vår, men som alle mastiffeiere vet, liker de å ligge sånn!